Britiske forskere har nå funnet en genfeil hos mus som de mener kan hjelpe mennesker med arvelig epilepsi.
Denne forskningen er ennå på det veldig tidlig stadium, men foreløpig er det ikke kommet frem så mye mer enn at det er feil på et gen, og at man må avle en “defekt” og en “perfekt” mus for å få en symptomfri mus. Det er vel ikke akkurat noe gjennombrudd. Jeg ser at forskningen kan lede til flere andre ting rundt blant annet medisiner og det er bra.
Men det er et fåtall av epileptikere som har fått det gjennom arv. For mange dreier det seg om hodeskade, men for veldig mange finner man aldri noen grunn til at man får anfall. Det gjelder for mange av de cirka 45.000 menneskene i Norge som lever med epilepsi. Jeg er en av dem. Jeg fikk mitt første anfall da jeg var 14, men det er ikke nedarvet og jeg har ingen hjerneskade. Det finnes ingen kur for meg i nær fremtid, bare medisiner som holder det relativt godt i sjakk.
Epilepsi er en for mange en “usynlig” sykdom. Det er sjelden man ser at noen får kraftige anfall. Mange vet dessverre ikke hva de skal gjøre. Svaret er relativt enkelt: det som behøves av vanlig førstehjelp er som regel helt greit. Det er mange myter om hva man skal gjøre ved anfall. Her er et par dos and don’ts hvis du opplever et anfall:
1 – Vær rolig. Anfallet gir ikke smerter og går oftest over a seg selv i løpet av 2-3 minutter
2 – Sørg for at vedkommende ligger mest mulig bekvemt, samtidig som du beskytter hodet mot støt
3 – Stikk IKKE noe mellom tennene – det kan gi tannskader. Gi heller ikke drikke.
4 – Forsøk ikke å stanse krampene eller å “gjenopplive” vedkommende. La han være i fred til anfallet har gått over av seg selv. Når krampene har gitt seg er det viktig å sørge for frie luftveier.
5 – Legehjelp eller sykehusinnleggelse er bare nødvendig om vedkommende har skadet seg eller anfallet er langvarig (+5 min) – eller dersom det kommer flere anfall i serie uten oppvåkning mellom.
