For tiden er mange studenter på hybeljakt og presset i markedet er stort. Hvis man tar en kikk på utleienettsidene så er det fortsatt rundt 6.000 ledige hybler til leie i Oslo. Hva er da problemet?
Problemet er stort sett studentene selv. De skal “alle” bo sentrumsnært, med fri kabel-TV og rask nett-tilgang, høy standard og så lav pris som mulig. Alle som tatt en rask titt på leiemarkedet i Oslo ser at dette er svært vanskelig. Oppfordringen er å tenke i en litt videre krets. I privatutleie er det fortsatt mye ledig og du kan finne mye bra og billig, særlig hvis du ser i områdene litt lenger fra sentrum. Om du for eksempel leier en kjellerleilighet så er det stort sett både kabel-TV og internett i huset allerede, så det koster deg lite ekstra.
Med lav inntekt har man ikke råd til å være kresen. Mange studenter er for godt vant. Hvis du absolutt skal ha en høystandard-leilighet i Oslo-gryta så må du sørge for mer inntekt enn studielånet. Skaff deg en jobb! “Men da får jeg jo ikke tid til studiene”, er argumentet for mange studenter. Det er få studier jeg vet som ikke lar seg kombinere med deltidsvakter en eller to ganger i uken.
Mange norske studenter er for kresne, slutt med det og finn en leilighet lenger ut. Et månedskort for studenter i Oslo koster ikke mer enn 330 kroner. Det sparer du på husleien. Tenk fornuftig.
Dumme hore! Fy faen, hold kjeft om du ikke er i situasjonen selv. Hvem faen gidder å bo utenfor Oslo som student? Utenfor gangavstand er man avhengig av siste buss eller bane, som går for tidlig for festglade mennesker. Å kunne gå hjem fra byen er viktig. Studentene er faen ikke for kravstore, din drittkjerring. Å kreve bredbånd, kabel-tv og nærhet til sentrum er overhodet ikke for mye å be om for urbane og hippe mennesker. Muligens gamle inntørke fitter ikke klarer å sette seg inn i en slik situasjon.
Studenten: Jeg velger å se bort fra sjikanen din. Det er få år siden jeg var i samme situasjon selv. Jeg har selv studert tre år i Oslo så jeg vet hva det dreier seg om. Du passer akkurat inn i stereotypen student jeg beskriver.
Studenten: Du er ikke spesielt intelligent, er du vel?? Jeg mener, å fyre oppunder på den måten fordi noen ytrer sine meninger er jo bare helt bak mål. Jeg håper studiet ditt ikke går ut på noe hvor du faktisk trenger å resonere og reflektere over ting, for da stryker du
Veel, å si at studenter er bortskjemte syns jeg kanskje er å ta i litt.. Jeg er sykepleierstudent, jobber 60 % natt ved siden av studiene mine for å klare meg… Jeg bor i Drammen, og der er det dyrt å leie… Jeg har en hund, så å få bolig i utgangspunktet var ikke lett, og samboeren min er lærling, og tjener ikke fett på det, for å si det sånn…
Og jeg kan si så mye som at å ha deltidsjobb ved siden av mine studier, er relativt heftig. Får det til, fordi jeg MÅ, men gud, jeg skulle ønske at jeg ikke måtte…
Enig i mye av det du sier her Heidi, men kanskje ikke alt. Du har rett i at de fleste studenter klarer å jobbe ved siden av. Ikke bare klarer, men de burde også! God erfaring. Det som er mest kritikkverdig er nok hva slags pris samfunnet setter på studenter. 6500 kr pr mnd er jo tross alt ikke mye å leve for uansett! Det lønner seg jo faktisk å melde seg som arbeidsledig og motta trygd… Er det slik vi vil ha det? Det er jo tross alt studenter som tar høyere utdanning man gjerne vil at skal få en god utdannelse og jobbe videre så fort som mulig.
Helt enig med deg!
Studentene klager og klager… fattigdomsgrense osv.. Man må ikke glemme at studier på Høgskoler og Universiteter er gratis. Bortsett fra skolebøker og semesteravgift. I Norge er vi så heldige at uansett hvilken familie eller kroner du skulle ha så kan alle få tatt seg en høyere utdanning. I andre land må du betale dyrt allerede fra Videregående skole. Men det er vel slik at det er de mest bortskjemte barna som skriker høyest. Er vel ikke tvil om at vi er det landet i verden der vi får mest opp i hendene.
Hmmmm… Jeg har litt delte meninger om dette. Jeg var en “fattig student” og jobbet ved siden av studiene. Min daværende samboer kom fra en velstående familie og fikk penger fra dem. Selv om jeg syns hun var bortskjemt og jeg var et “bedre menneske” fordi jeg jobbet, fullførte hun studiene med toppkarakterer, mens jeg (arbeidshesten) fikk gjenomsnittskarakterer.
Det endelige resultatet var at begge to hadde én stor fordel hver når det kom til jobbintervju: Jeg kunne fortelle om hvor utviklende det var å ha jobbet parallelt med studiene, mens hun kunne vise til skriftlige toppkarakterer. Hvem av oss fikk best jobb og lønn? Hun.
Hvis jeg har god nok råd til å hjelpe mine barn (som jeg enda ikke har :p) gjennom skolen slik at de kan fokusere 100% på studiene, vil jeg gjøre det. Selv om det er bra med arbeidserfaring, har jeg sterk tro på at en enestående akademisk bakgrunn kan åpne flere dører enn det å vise til en deltidsjobb på 7-11.
Dette kan vi argumentere for og mot i lange baner, men etter nøye vurdering, syns jeg 100% fokus på studier i ordentlige omgivelser, med en god infrastruktur (internett, datamaskin, o.l.) er de beste forutsetningene for en god start på arbeidslivet.
Ser frem til innvendinger :p
marius: angående hvem som fikk best jobb og lønn avhenger vel også av hva dere utdannet dere til. Fordelen med å jobbe er at du har noe annet å vise til enn karakterene dine og mamma som referanse. Etter noen år i arbeidslivet har jeg funnet ut at en variert karriere, både studier og jobb, som likevel har en klar rød tråd, er det beste.
@Hedda: Jeg ser selvfølgelig poenget ditt. Det interessante er at både jeg og henne gikk på samme videregående skole og universitet, óg vi tok begge samme Bachelor.
Kaller seg Studenten, men starter sin kommentar med “Dumme hore!”.
Er dette den norske intelligensia i fremtiden?
Er du student så er du der for å LÆRE, ikke drikke deg sanseløs full hver helg.
Og linjeforeningene oppfordrer jo nærmest til fyll. Men, man trenger ikke å ha det sååå gøy. Litt uteliv er greit, men studiet bør prioriteres.
Enig med deg, ola, man må finne en balanse. Etter min erfaring fungerte det perfekt.
Det rare er vel at hvis vi som er studenter gir opp og bare legger oss på sofaen, og dermed for sosialstøtte, så går vi masse opp i “lønn”!
Staten mener at sosialklienter skal være bedre betalt enn studenter, og når politikkerene snakker om fattigdomsbekjempelse så kommer det alltid opp hvor lav sosialstøtten er. Morsomt.
Nå sier forresten staten selv (SIFO altså) at det IKKE er mulig å leve i Norge på studielånet.