Vinneren av årets Nobels fredspris ble overraskende nok USAs president Barack Obama.
Slik jeg ser det er dette et litt merkelig valg. Mannen har foreløpig ikke fått utrettet stort. Han har gode hensikter, ingen tvil om det, men jeg tror dette er for tidlig. Det ville vært klokere å gi ham den om han faktisk virkelig gikk gjennomført noe av det han sier han vil gjøre. Mange kan si mye, men det er ikke alle som får til ting.
Noen hevder dette skal være en pris som oppmuntrer verden til fredsarbeid. Hvis det blir utkommet av dette, er jeg svært fornøyd. Men jeg tror dessverre ikke det.
I Nobelkomiteens begrunnelse heter det: “Komiteen har lagt spesiell vekt på Obamas visjon om og arbeid for en verden uten atomvåpen”. Akkurat dette virker for meg litt selvmotsigende. Ja, Obama søker å få bukt med atomvåpen i verden, og det er bra. Men han leder den eneste nasjonen som noen gang har benyttet dem i krigsøyemed. Det er riktignok lenge siden. Men, USA kommer ikke til å kvitte seg med sine atomvåpen før resten av verden har gjort det. De kommer ikke til å sitte uten atomvåpen i USA så lenge Russland fortsatt har. Hvis USA skal gå foran med et godt eksempel bør de ødelegge sine først, men det komer ikke til å skje. Men nok om det.
Det gode med denne prisen er at den igjen ahr et internasjonalt fokus. Nå kommer mer av arbeidet rundt FN, NATO osv. frem. De siste årene har det vært mer lokalt fokus, med mikrolån, med matvareprogram og andre ting. Det er en stund siden fokuset har vært så bredt. Denne gangen er det også et tradisjonelt fredsbegrep som gjelder, ikke det “utvidete fredsbegrepet”, som kan virke noe ullent for mange.
Nobelkomiteens Thorbjørn Jagland sa på forhånd at det var et kjent ansikt og at prisen kom til å bli omdiskutert. Det kan du ta deg faen på at han har fått til. Mange sier at prisen denne gangen har et politisk bakteppe. Det er jeg heller ikke i tvil.
Som Oslobeboer gruer jeg meg til når utdelingen skal skje. Det kommer ikke til å være mulig å bevege seg i en radius på ti mil rundt mannen.
