Khalid Skah-saken ser aldri ut til å ta slutt og idiotien fra den tidligere løperens side øker nærmest for hver dag.

Siste nytt er at Skah sier han har bevis som vil sjokkere både Norge og UD, men han nekter å legge dem frem. Det vil jo funke strålende i en eventuell rettsak. Dette er riktignok en kjent taktikk for å skremme motstanderen fra å gå til sak, men jeg tviler på at dette hjelper i denne saken. Ifølge Skah selv skal også en norsk soldat ha kommet til huset hans og truet ham med pistol, mens barnas mor sto og så på. Jeg skal like å se ham bevise at det var en norsk soldat.

Så lenge barna er norske statsborgere og moren er tilkjent foreldreretten er saken enkel fra Norges side. Hvis barna, som de selv hevder ble holdt innestengt og selv valgte å rømme, har også den norske ambassaden i Rabat gjort sin plikt. De har hjulpet norske statsborgere i fare, det er deres plikt. Om metodene for å få dem til Norge var riktig, vet jeg for lite om til å si noe om.

Det virker som om Skah så godt han kan prøver å sette Norge og Marokko opp mot hverandre. Han ser ut til å ha de marokkanske myndighetene delvis med seg. Ifølge Nettavisen har han ikke den jevne marokkaner med seg. Flere personer som ble intervjuet på gaten i Rabat, sier at dersom de hadde vært barnas mor, ville de gjort det samme. Jeg også.

I tillegg har han uttalt at han skal skape diplomatisk krise mellom de to landene. Det trengs vel et par diplomater for å klare det. Den norske ambassadøren til Marokko da barna ble tatt ut av landet, valgte selv å reise hjem etter trusler. Hadde han blitt kastet ut av marokkanske myndigheter, hadde det vært en diplomatisk krise. Ifølge Norges Chargé d´affaires(fungerende ambassadør) i Marokko, som kom etter at barna hadde forlatt landet, skal Khalid Skah ha truet ham på livet. Bra dumt hvis du vil prøve å vinne goodwill.

Det virker som om Skah har svært høye tanker om seg selv og hva han kan klare å utføre. Greit at han kan løpe og har vunnet ting der, men politikk og propaganda kan han åpenbart ikke.

Uansett synes jeg mest synd på barna i denne saken. De har, ifølge det de selv sier, blitt holdt innesperret over lengre tid og truet. Det er en stor belastning i seg selv for ethvert menneske. Å måtte flykte fra det som faktisk er din far, på en relativt dramatisk måte er heller ikke bra. Barna skal i tillegg vitne mot sin egen far i en eventuell rettsak. Kan heller ikke være så enkelt. Heldigvis har de fått noen nye helter her i verden: De to marinejegerne som seilte dem fra Marokko til Spania er visstnok “superkule”, etter barnas eget utsagn.

Barnefordelingssaker er aldri pene, særlig ikke for barna. Når den i tillegg foregår i media og den ene parten forsøker seg på diplomatiske kriser, blir det ekstra ille. Om moren har gjort alt riktig i denne saken vet jeg heller ikke, men kan de ikke være så snill å forsøke å skåne ungene sine?

Share on Facebook