Å dra på sirkus er dyrt, også for statsansatte. VG kan i dag melde at UD har brukt over en million kroner på å bistå hovedaktørene i sirkus Kongo. Mye? Ja, helt klart det. Men det er nå en gang UDs plikt å hjelpe nordmenn i utlandet ved behov.

UD selv forklarer de høye kostnadene med sakens alvor, at de ikke har noen utenriksstasjon i Kongo og de kompliserte og uoversiktlige forholdene på stedet. Det kan jo til en viss grad forstås. At saken er alvorlig og uoversiktlig skal være sikkert og soningsforholdene ser ikke akkurat humane ut. Det hadde blitt langt mer spetakkel om UD ikke hadde stilt opp for Tjostolv Moland og Joshua French. Hva de har gjort vil jeg ikke spekulere i, men noe galt har de gjort.

VG sammenligner jo selvfølgelig dette med andre saker for å forsøke å skape en konflikt. De trekker frem saken der en norsk statsborger, Shahid Azim, sitter fengslet i Pakistan, dømt til døden for voldtekt og drap på en ung jente. Norske myndigheter har besøkt ham fire ganger. Norge har en ambassade i Islamabad som gjør at de lettere kan besøke og bistå denne mannen. Kanskje hadde han fortjent noen flere besøk, men den saken virker relativt klar, selv om Azim selvsagt hevder sin uskyld.

I denne sammenhengen glemmer VG den neste store saken med nordmenn involvert i utlandet. Jentene som nå sitter på tiltalebenken i Bolivia brukes det antageligvis heller ikke så mye penger på, også dette fordi Norge har en ambassade der. Saken her er også svært alvorlig og ringvirkningene om kokainen hadde kommet frem, ville vært langt mer alvorlige. Disse jentene er vel kanskje de som trenger aller mest bistand fra UD. En av jentene er gravid og må føde i et fengsel hun deler med blant annet barnemordere.

Men i sistnevnte sak virker det som media alt har bestemt seg for at jentene er skyldige. Så da er det vel ikke så veldig farlig om de får hjelp eller ikke. Jo, det er det. De skal ha hjelp de også, skyldige eller ikke.

Share on Facebook