Terrorisme har dessverre blitt et ganske vanlig ord i vårt vokabular. Hvorfor? Verden blir altfor ofte utsatt for voldelige handlinger klassifisert som terrorisme. Men hva kan egentlig kalles terrorisme?

Det er mange definisjoner av dette ordet. FN definerer det som “enhver handling ment å forårsake død eller alvorlig menneskelig skade hos sivile eller ikke-stridende med den hensikt å skremme en befolkning eller å tvinge en regjering eller en internasjonal organisasjon til å gjøre eller avstå en bestemt handling”.

Var bombene i Moskva terrorisme? Sannsynligvis. Av og til kan slike voldsomme handlinger faktisk forstås. Befolkningen i Nord-Kaukasus har ikke akkurat blitt pent behandlet av russerne. Jeg kan forstå frustrasjonen og behovet for reaksjon. Men det rettferdiggjør selvsagt ikke det å skade mange andre mennesker. Russiske myndigheter var rimelig kjapt ute med å si at dette var tsjetsjenske terrorister, uten å offisielt ha noe grunnlag for å si det. Men det er jo forsåvidt ikke noe nytt.

Men er det terror når en tulling avfyrer noen kuler mot synagogen i Oslo, på et tidspunkt hvor det er lite trolig at det ville skadet noen? Den israelske ambassadøren i Norge mente dette var terrorisme. Ikke ifølge FNs definisjon. Jeg sier ikke dermed at vi skal følge definisjonen til fulle, eller definisjoner generelt, ettersom alt kommer an på øynene som ser. Det har gått inflasjon i bruken av ordet terrorisme, nesten enhver voldelig handling i større skala blir puttet i denne boksen. Og det virker som det er veldig enkelt å bare gjøre dette når slike ting skjer.

Jeg sier ikke at 11.september ikke var en terrorhandling, for det var det definitivt. Men er det en stor bølge av terrorisme det som nesten hver dag skjer i Israel og Afghanistan? Har noen tenkt på at borgerkrig kan være et mer passende ord? Vi liker ikke å bruke ordet, for det høres mye mer seriøst ut. Det krever mer handling enn å bare skyte noen slemminger, for så å bure resten av dem inne og kaste nøkkelen. Du kan faktisk måtte forhandle eller til og med involvere deg litt i det.

Det samme gjelder for ordet terrorist. Kriteriene for å være terrorist eller å være mistenkt for å være så er svært diffuse og stigmatiserende. En nervøs araber med stort skjegg og mørke øyne som fikler med mobiltelefonen på en flyplass blir veldig lett mistenkt for å være en terrorist slik vi ser det for oss. Og hvorfor ser vi det for oss akkurat slik? Media spiller en nøkkelrolle her.

Les gjennom et par aviser, spesielt tabloidene, på en nær sagt hvilken som helst dag, og se hvor mange ganger du finner ordene terrorist, araber, muslim og så videre i nær sammenheng med hverandre. Selvsagt selger ordet terrorist aviser omtrent på samme nivå som sex. Pengene rår uansett hva du gjør, ingen tvil om det. Poenget er at dette bidrar til bruk av ord som ikke burde brukes så hyppig, på grunn av ordenes alvorlige betydning og de grusomme minnene de bringer frem hos mange.

Nyere statistikk viser faktisk at 0,3 prosent av alt som ble klassifisert som terror i Europa i 2009 ble utført av terrorister. Klassifiseringen fra ulike myndigheter er riktignok uklar, men det sier litt om hva vi frykter og ha som er reelt.

Så er muslimen som sitter ved siden av deg på bussen en mulig terrorist? Eller er tullinger med våpen sine handlinger terrorisme? Bare vær forsiktig med bruken av ordene, en inflasjon av bruken av dem kan føre til at de har mistet sin opprinnelige mening når vi virkelig trenger dem.

Share on Facebook

• Previous Entry: Når naturen får overtaket
• Next Entry: Juksemaker?