Det kan riktignok virke sånn i våre dager. Det å bruke surrogatmor, spermdonor, prøverørsbefruktning eller adopsjon som alternativer når naturmetoden ikke fungerer, har blitt helt vanlig.
Jeg har ingen problemer med å forstå at folk gjerne vil ha barn. Men hvorfor vil vi ha dem? Er de fordi vi ønsker at barn skal vokse opp eller er det bare fordi vi egentlig har lyst på et? I samfunnet så er det jo sånn at vi skal etablere oss å få barn. Hvorfor kan vi ikke godta at naturen faktisk ikke gir oss det privilegiet det er å kunne bringe barn til verden.
Å gå så langt som å kalle det å bruke surrogatmor for menneskehandel ønsker jeg ikke å gå, slik flere politikere hyler om i VG i dag. Men det er et tankekors hvor mye vi er villige til å tukle med naturen for å få det som for mange dessverre er et statussymbol i dag. Barn skal vokse opp etter et genuint ønske om å få barn, ikke fordi det er en ting som samfunnet mener vi burde ha.
Jeg grøsser når jeg ser artikler om 50 år gamle kvinner som endelig har født barn. Å få barn i den alderen er egoistisk. Sjansen for at det barnet blir født med uvanlige sykdommer eller misdannelser som det er vanskelig, og kanskje også smertefullt å leve med, er stor. Vil vi egentlig egne barn så vondt? Et annet aspekt er at rent statistisk vil barnet miste moren sin innen det har fylt 30.
Jorden er allerede på vei til å bli overbefolket. Prøv naturmetoden, som jo også er den morsomste, og hvis ikke det funker, ta et hint og skaff deg en hund eller noe annet. Det er ingen menneskerett å få barn.
Den syns jeg faktisk var stygg! aner du noe om hvordan det er å ønske seg noe intenst? noe som vi mennesker er skapt for, det kan føles ganske altoverskyffende å IKKE klare å få barn selv. Kjenner du noen som har prøvd og prøvd i årevis? sett hvor mye det tærer på, og hvor viktig det er for mennesker å bringe liv til verden?De fleste får da ikke barn fordi det er ett statussymbol, men fordi barn gir livet mening, for de fleste. Hvis det ikke funker, ta ett hint og skaff deg en hund? Er ting så enkelt i din verden? Tenk deg om før du uttaler deg om ting du tydeligvis ikke har peil på.
Ikke sikkert du vet hva du snakker om heller. Hva vet om ikke jeg har vært i den situasjonen selv?
Denne var skrevet for å provosere, og jeg har tydeligvis klart det. De fleste får heldigvis barn fordi de vil det selv og det er jo det aller beste. Folk må gjerne prøve andre metoder, men hva med adopsjon? De barna trenger noen som kan ta vare på dem og er i verden allerede.
I tillegg var dette et aldri så lite stikk til de som mener at “alle” burde ha barn. Kjenner flere selvvalgt barnløse par over 30 som føler at spesielt småbarnsforeldre ser ned på dem.
Hei Hedda!
Syns ofte du skriver bra, men her mener jeg du skyter over, utafor, bak og under mål. Provokasjon i samfunnsdebatten kan være nyttig, men å provosere for å provosere kan fort være sårende (uavhengig om man sjøl har stått i en angitt situasjon), og jeg mener det bør brukes med aktsomhet, og at det er mest formålstjenelig der det skaper brei debatt i samfunnet.
Du skiller ikke mellom metoder for å avhjelpe ufrivillig barnløshet, og det er perspektivløst. Stor forskjell på å redusere saltet i kosten ved nyreproblemer, og å kjøpe seg ei ny nyre. Samtidig drister du deg ikke til å kalle komersiell surrogati for menneskehandel. Betalt surrogati dreier seg om å betale for bruk av kroppen til ei dame som sjeldent vil ha råd til å si nei, i ni måneder. Hvordan det å betale for en kropp i ni måneder ikke er handel med mennesker, mens det å betale for en kropp i ti minutter er det, skjønner ikke jeg.
Fjernadopsjon kan være et fint alternativ for mange, men å koble det opp mot jordas overbefolkning blir en måte å skape hvite “frelsere” på, i stedenfor å sette inn kreftene på årsakene til at befolkningen øker eksplosivt i mange utviklingsland.
Det at du bringer opp “tukling med naturen” overrasker meg. Det vil jo si at naturen følger en forutbestemt orden, og er noe jeg stort sett hører om fra KrF og verdikonservative deler av Høyre. Skal foreldre med et bran med medfødt hjertesvikt “ta et hint” når barnet forsatt er dødelig sykt etter operasjon nr. 3?
Som du veit har jeg aldri hatt hund, men har hatt en rekke katter jeg har vært veldig glad i, men ikke noe dyr kan måle seg med Jonas
Det var et par faktorer her som jeg ikke var klar over ift. dere, men jeg har sendt din kjære noen ord i en FB-melding.
Fordi du ikke turte si dem her eller?
2011 og jeg har ALDRI hørt at noen har fått barn siden det er et statussymbol.
Hvor har du DET fra?
Sånne ord må jo bare komme av noen som selv ikke sitter med barn…
Jeg sitter her med tre barn og jeg ville faktisk ha ledd godt om noen mente jeg gjorde det for statussymboel.
Barna fyller meg med enorme mengder med kjærlighet som kun andre i samme sko vil forstå. Livet mitt handler ikke om MEG, men om DEM, livet mitt ER DEM.
Mine barn kom (heldigvis) lett til denne verden.
Men det sitter andre, mange andre som ikke klarer å befrukte egget sitt på egenhånd. All smerte, ventetid, gråting, følelsen av de ikke mestrer er nok mere sår enn du og jeg kan forestille oss.
Sånn sett er det “ingen selvfølge” å få barn iom at ikke alle klarer det.
Når det er sagt, betyr det IKKE at de skal få seg en hund. Slettes ikke.
En hund forresten? wtf?
Du burde heller støtte, gi en skulder eller bare prøve å forstå de som sliter og må ty til andre metoder.
Kom deg ned fra den høye hesten din. Kanskje er det du selv en dag eller en som står deg MEGET nær som ikke klarer det her på naturmåten. Hva sier du da?
“Få deg en hund, ta hinte?”
Jeg beundrer alle som kjemper en lang kamp og går tunge veier for å følge drømmen sin og ønsket om å sette barn til verden. Kampen dems er inderlig sterk og kjærligheten også.
Dette står det meget stor respekt av!
Hadde du visst hvordan det er å gå igjennom prosesser med hormonbehandlinger, prøverørs, adopsjon og alt det der hadde du neppe fått deg til å skrive ” Barn skal vokse opp etter et genuint ønske om å få barn, ikke fordi det er en ting som samfunnet mener vi burde ha.”
Er det noen som virkelig har et genuint ønske om barn er det da nettopp de som går igjenom år med prøving. Det koster utrolig mye, både økonomisk, men ikke minst psykisk!
Ønsket om barn har de fleste i seg fra naturens side tror jeg. Hvorfor velger ellers mange mennesker i u-land å få barn når de egentlig ikke har mulighet til å forsørge dem? Mangel på prevensjon? Sikkert. Men man KAN avstå fra sex og. Men det motstrider tydeligvis naturen. Lett for meg å si at jeg ville avstått, når jeg er så heldig å ikke bo i et u- land…Og lett for deg å si som ikke vet hva det vil si å måtte jobbe i årevis med å få ditt største ønske oppfylt..
Fakta er at det veldig mange som får barn som ikke burde hatt. Mange bruker barn som statussymboler og får dem av egoistiske grunner. Andre vanskjøtter barna sine og burde aldri hatt dem til å begynne med. Selvsagt behandler de fleste barna sine bra, men det er litt paradoksalt når man trenger sertifikat for å kjøre bil, men å få barn er allmenn akseptert som en rettighet. Det jeg prøver på er å belyse problematikken rundt de som skal ha barn for enhver pris, eller de som ikke har forutsetninger for å ta vare på et barn, men som alikevel velger å få eller beholde det.
Det er heldigvis mange gode foreldre i denne verden, barn fortjener det.
Det å få barn bør være en veloverveid og kritisk vurdert beslutning. Man bør ikke bare spørre seg selv “når” og “hvordan”, men også “hvorfor” og “om”. Jeg liker å tro at om flere hadde vurdert å ikke få barn nr.2, 3 og 4 så hadde de som vokste opp hatt bedre forutsetninger for å lykkes og til syvende og siste hadde det blitt færre mennesker i verden, noe det er et stort behov for.
Barn ER et priviligie, og de som anser og for dem behandler barn som noe de har rett på, så stiller jeg spørsmål til hvor skikket de egentlig er til å få barn!
Jenta: Dette var endel av en privat diskusjon som ikke skulle ha vært her i utgangspunktet.
om du hadde vært i den situasjonen selv, Hedda, så hadde du ikke smamenlignet det å ønske seg et barn og å skaffe en hund..
Ingenting er privat lenger når du spyr ut meningene dine i offentlige fora!
Jeg er rystet! Du burde skamme deg som kan skrive et slikt innlegg uten å vite hva du snakker om! I den siste kommentaren din skriver du at det er mange som ikke burde hatt barn. Det er jeg helt enig i, Men er det de som sliter med å få barn som skal klandres for det? Hvis det virkelig er noen som har et sterkt ønske om å få barn er det jo dem som er villig til å bruke penger, tid og krefter på å få det til. Det er ingen som går gjennom en slik prosess uten å virkelig ville det. Hvis du hadde visst hvilken påkjenning det er tror jeg neppe du ville kommet med slike uttalelser. Og vi lever faktisk i et samfunn hvor det ikke forventes av oss at vi på død og liv skal ha barn. Det er faktisk mange som velger bort det å få barn, og det er det mye større aksept for i dag enn tidligere.
Og adopsjon er en fryktelig lang prosess det også. Som heller ikke er for alle. Vet du hvor strenge krav det stilles og hvor mange år det tar før man kanskje er så heldig å ha barnet i armene? Man kan for eksempel ikke adoptere hvis man er overvektig fordi man har større risiko for å få enkelte sykdommer. Mener du at man ikke skal kunne få barn om man har noen kilo for mye?
Jeg er heldigvis en av de heldige som har fått to nydelige barn uten store problemer. Og jeg er så utrolig takknemlig for det! Hvis du tror at en hund kunne erstattet den tomrommet jeg ville hatt inni meg uten dem tar du helt feil!!!
Perspektivløst,infantilt,lite gjennomtenkt og smakløst.