Archive for the ‘Aktuelt’ category

Et lite håp

February 9th, 2011

Høyre har lenge vært, og er fortsatt, avgjørende for innføring av det omstridte Datalagringsdirektivet.  Syv stortingsrepresentanter har nå meldt at de vil stemme mot. Går tre til den veien, vil vi få tidenes første EØS-veto.

Norge og nordmenn er generelt opptatt av å være først og best. Nå er det på tide at Norge kan gå foran og si nei til et grovt inngrep i personvernet. Det er Høyre som kan avgjøre dette, og jeg ber dem om å tenke fornuftig og hjelpe oss å bevare det personvernet vi verdsetter så høyt.

Ferske undersøkelser har vist at overvåking og lagring av informasjon ikke fører til høyere grad av oppklaring av kriminalitet. De som virkelig vil skjule seg klarer enkelt å omgå dette systemet. Det er for eksempel flere typer e-post som ikke lar seg overvåke med slike metoder.

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: la meg være i fred. Jeg vil ikke bli overvåket bare fordi jeg bruker mobiltelefon, internett og e-post. Skal noen overvåkes må det foreligge skjellig grunn til mistanke, og ingen skal behøve å bevise sin uskyld. Det er norsk lov.

Men det at det nå muligens kan bli flertall mot Datalagringsdirektivet i Stortinget gir et lite håp. Men jeg tror det ennå ikke før jeg ser det. Politikere er en så merkelig rase at jeg ikke får meg til å stole på dem.

Hun har ikke rett til å være her

January 24th, 2011

Saken om Maria Amelie, eller Madina Salamova, har gått en høy gang mange steder de siste ukene. Så mye styr at jeg blir lei og hungrer et andre nyheter. Skal hun sendes ut eller ikke? Blir det lovendringer så hun kan komme tilbake raskt? Hvorfor er det så mye bråk rundt akkurat denne jenta?

I dag kom nyheten fra Politiets utlendingsenhet om at det faktisk blir i dag hun settes på et fly til Moskva. Vi får nå se om det skjer.  Uansett er faktum at hun ikke har noe mer rett til å være her enn en papirløs somalier på Grønland i Oslo. Hun har fått seg utdannelse og jobb. Eller jobben, tilbød et selskap henne slik at Maria kunne søke om arbeidstillatelse fra Russland. For å søke om arbeidstillatelse må du ha et tilbud om over 500.000 kroner i årslønn. Ingen papirløs innvandrer i Norge som jeg vet om, har fått et lignende tilbud. Et aldri så lite PR-stunt fra bedriften i tillegg.

Hvorfor er det så viktig at hun får bli sett opp mot alle de andre som transporteres ut av Norge? Vi blunker ikke en gang for alle de irakerne og somalierne som blir sendt ut av Norge. Er det fordi hun ser ut omtrent som oss og snakker omtrent som oss? Hun har norsk kjæreste som hjelper henne med advokat og har skrevet en bok. Kanskje vi skulle prøvd å kle opp et par av romfolket eller nord-afrikanere til å se ut som nesten-nordmenn og se hvordan reaksjonen blir da.

Maria og familien kom til Norge via Finland fra Nord-Ossetia i 2002. I løpet av kort tid fikk de avslag på sine asylsøknader. Nord-Ossetia er langt fra himmel på jord og er fortsatt et nokså urolig område. Men såvidt jeg vet så må hun ikke flytte tilbake dit, og etter sigende så har hun ikke et beskyttelsesbehov og ingen formelle ting som tilsier at hun skal få bli i Norge.

I Norge er vi veldig opptatt av likhet for loven. Det må gjelde for absolutt alle, ikke bare når vi føler for det. Lik det eller ikke, men Maria Amelie har faktisk ikke rett til å bli her og det må hun ta konsekvensene av.

Velkommen til dustenytt

January 23rd, 2011

Med nettavisenes stadige økning når også en langt større andel dustenytt frem til oss. Verden ser ut til å ha glemt at det fortsatt er flom i Australia, at mange ble tatt av et skred i Brasil nylig og at Datlagringsdirektivet, som urettmessig kan overvåke deg, kan innføres uten voldsom kamp.

Neida, akkurat nå er det viktigere at prinsesse Ingrid Alexandra er tilbake på skolen etter to måneders ferie, etter å nettopp å ha feiret bursdag på hemmelig sted. Jenta er vel vant til rampelyset allerede, men hun er syv år, la henne være i fred, og det er ikke vesentlige nyheter.

Ifølge VG så kan vi nå skylde på naturlige innvirkninger fra hjernen om vi blir feite. Forsåvidt  godt å ha ennå en ting å skylde på når søtsuget tar overhånd. Men egentlig ikke så godt å vite at det er hjernen min det er noe feil med. Småsprø er jeg nå uansett, men jeg vil helst ikke at den skal være i skyld i at jeg blir feit også.

En viktig nyhet er, iallefall ifølge VG, at Victoria Silvstedt mistet vesken på den røde løperen. Da hun bøyde seg ned for å ta den opp kunne man se trusen hennes. En “truseflause” for tabloidene. Det hadde sannsynligvis ikke blitt oppdaget dersom ikke en gris av en fotograf hadde zommet inn mellom bena hennes. Damen er ikke kjent for å ha lange kjoler, men det hadde vært mer oppsiktsvekkende om hun ikke hadde truser på.

Nylig skal Britney Spears ha brukt  25.000 dollar på en halvtime og fått inndratt ukelønnen sin. Stakkars dame, hun får bare 140.000 kroner i ukelønn. Det er omtrent det jeg tjener i løpet av 4-5 måneder. Det koster å være kar, som det heter, men jeg finnet ingen medfølelse for henne der.

Ellers så finner jeg superinteressante nyheter som at Hanne Sørvaag skulle sjekke gutter etter sin Grand Prix-opptreden, at Mariann Thomassen har kommet seg over bruddet med Daniel Franck, Scarlett Johanson hos plastikkirurgen og Ida Wulff ble truet av en drosjesjåfør.

Ordentlige nyheter er slitsomt, fordi det er ordentlige saker som det kan være vanskelig å forholde seg til, men det finnes grenser for hva som er underholdning.

Hvorfor slåss de i Tunisia?

January 17th, 2011

Nok en gang har et av nordmenns ferieparadis blitt forvandlet til et helvete. Denne gangen er det Tunisia. Presidenten har flyktet landet, anarkiet hersker, turister blir banket opp, fengsler tennes på og UD ber nordmenn forlate landet. Men hvorfor ble det slik?

Ryktene skal ha det til at det er president Zine al-Abidine Ben Ali og hans familie skal ha grabbet til seg alt de kunne av makt og penger i det normalt så rolige landet. Om det er sant vet jeg ikke. Men ifølge det journalistene får ut av lokale tunisiere er det sant. Jeg tror ikke dette alene er med på å skape så mye trøbbel. Man har dog sett lignende reaksjoner på de styrendes overforbruk mangel på demokrati, men da snakker vi murens fall og dens like.

Dokumenter fra Wikileaks har også blitt trukket frem i lyset i denne saken. Denne gangen er det den amerikanske ambassadøren til Tunisia som har uttalt seg om dette og hint. Landet er, sammen med Marokko og Dubai regnet som de minst konservative og ekstremistiske av alle de muslimske landene. USA har tidligere uttalt at Tunisia er et foregansland i forhold til ekstremisme og vil gjerne benytte seg av det.

For meg kan det virke som Wikileaks-dokumentene har høret opp under konflikten som var i emning. Ryktene går om hva som har blitt sagt og det blir selektivt tolket. Det førte til at presidenten måtte flykte. Og nå ser det ut til at Tunisias “islamister” er på fremmarsj, og vil nå danne regjering. Var det virkelig det USA ville? Nå skal man ikke la være å skrive notater i frykt for at det skal lekke ut, men slik som det nå har blitt må man kanskje vurdere andre måter.Presidentens fall kan få store konsekvenser for regionen. Andre lands ledere sitter nå kanskje i frykt for at noe lignende skal skje hos dem. Det har alt kommet noen mindre reaksjoner, både i Egypt og Jordan, som også er regnet som de roligere landene i regionen.

Vil vi virkelig at dokumenter, dog ikke offisielle, skal være med på å føre en allerede ustabil region til fullstendig kaos? Prinsipielt er jeg for Wikileaks. Så lenge det fører til å trekke frem ting som bør belyses. Som korrupsjon og andre uhumskheter. Men det ahr ved flere tilfeller nå vist seg at dokumenter har ført til store problemer blant annet i diplomatiet som er helt unødvendig. Diplomatene skal ikke skjermes i alt de gjør, men hva den ene mener om den andre, i så sterke ordelag at det skaper ustabilitet, er vel ikke nødvendig?

Det er langt fra sikkert Wikileaks er skyld i det som nå skjer i Tunisia, det er tydeligvis nok annet å ta av der.  For den jevne nordmenn er Tunisia et rimelig feriemål. Vi har utbetalt kanskje 25-30.000 i måneden i snitt, har gode helseordninger og alt vi trenger. Kontrasten til Tunisia er grell. En tunisier med utdannelse og god lønn tjener rundt 4500 kroner i måneden. De lite eller ingen hjelp fra det offentlige. Du må ha penger. Mye penger.

Et samfunn som nærmer seg mer og mer vestlig standard vil fort se hva man faktisk kan få. Om regimet da ikke er villig eller i stand til å møte slike behov, blir det fort bråk. Vi så det da muren falt, vi ser det nå igjen.

Slutt på det frie Norge?

December 10th, 2010

I dag skal det omstridte Datalagringsdirektivet behandles i statsråd. Regjeringen er positive til det. Eller iallefall deler av den. SV og Senterpartiet har meldt at de vil ta ut dissens. La oss virkelig håpe at de gjør det. Direktivet er et grovt overtramp av personvernet her i Norge og videreutvikling av overvåkingssamfunnet.

Justisminnister Knut Storberget og PST mener at det er viktig for å bekjempe kriminalitet. Tvilsomt. De som virkelig vil gjøre ugang i dette landet klarer å gå utenom det som kan overvåkes av data- og mobilnett. Det meste hviler nå på Høyre, som ennå ikke har tatt offisielt standpunkt i saken. Noe annet enn å si nei vil være politisk selvmord. Det er det vel ingen som vil. Unntatt Storberget tydeligvis. Han innrømmer at det er fare for at informasjon kan komme på avveie, men at man vil sikre seg mot det. Mennesker skal behandle denne informasjonen. Ting går da galt.

At regjeringen ønsker går for dette sender uheldige signaler til det norske folket. Det sier: “Vi stoler ikke på noen, så vi overvåker uskyldige såvel som skyldige”.  I Norge er det fortsatt slik at ingen skal behøve å bevise sin uskyld. “Ingen er skyldig inntil det motsatte er bevist” er sterkt fundamentert i det norske rettssystemet, og det skal vi være glad for. Datalagringsdirektivet kan forandre på dette.

På denne annen side er Datalagringsdirektivet et utmerket verktøy for privatdetektiver og de som ønsker å finne ut om partneren har vært utro i helgen. Havner informasjon i gale hender, som ikke er utenkelig, kan den ende opp hvor som helst. Det er lett for de som jobber i for eksempel å tjene noen lettjente penger på å gjøre en “feil” og “miste” informasjon. Har du en smarttelefon, som flere og flere har, kan det kartlegges hvor du har vært. Så om du har urent mel i posen i privatlivet, ligger du tynt an.

Innføres direktivet kan det også bli mange artige oppslag i Se&Hør. De finner ut hvilke kjendiser som har vært  som har sovet i feil eller surfer i overkant mye på porno. Men det er ikke bare kjendiser dette gjelder. Det handler om deg og meg. Vi får ikke gå i fred. Jeg har ingenting å skjule, men jeg vil gjerne få gå hvor jeg vil, ringe hvem jeg vil, surfe på hva jeg vil, vel vitende om at ingen lagrer dette noe sted.

Kjære politikere: la folk flest være i fred. Finn andre måter å fakke tjuver på. Innføres direktivet er det slutt på det frie Norge.

Norsk jord, norsk styre

December 7th, 2010

I dag kan VG “avsløre” at USA ikke er fornøyd med norsk terrorberedskap. Ingen nyhet for de som har fulgt med de siste årene. Amerikanerne har lenge ment at nordmenn er naive i så måte. Avsløringen til VG er at Norge og USA skal ha inngått en hemmelig “terroravtale” om å utveksle norske terrornavn med amerikanerne. Det vet de siden Wikileaks sier det, og fordi de har funnet korrespondanse mellom den amerikanske ambassaden og UD som er hemmeligstemplet.

UD sier selv at avtalen ikke er godkjent av dem. Hvis så stemmer, så er det amerikanerne som tror at de kan få gjennom det de vil bare ved å presse nok. Igjen. Når skal amerikanerne forstå at på norsk jord så er det norsk styre som gjelder? Den siste overvåkingssaken viste at de ofte tar saken i egne hender, selv om de bryter det aktuelle landets lover.

Hvordan man skal behandle potensielle trusler mot rikets sikkerhet er PST sitt ansvar, og det virker som de klarer den jobben greit. For ikke lenge siden ble det arrestert tre personer med bånd til både Norge og terrornettverk. En av de tiltaltes forsvarer mener at USAs innblanding i denne saken er uhørt. Det kan jeg faktisk være enig med han i. PST har gjort den jobben de skal gjøre. Amerikanerne skal ikke bestemme over alt som handler om terror her i verden.

Arfan Bhatti er en annen sak amerikanerne peker på. Han er i hovedsak en skurk som bedrev faenskap i Norge. Han skal en gang ha nevnt at “å gjøre noe sprell ved den amerikanske ambassaden villle være en fin avledningsmanøver for noe annet”.  Bhatti gjorde det aldri. Han ble arrestert før han fikk gjennomført den planlagte aksjonen. I etterkant av dette ble den daværende amerikanske ambassdøren til Norge, Benson Whitney, rasende fordi Bhatti ikke ble dømt etter terrorparagrafen. For det første så har ikke han noe med norsk lovanvendelse så lenge det ikke går utover amerikanske interesser, og for det andre så fengsler vi ikke personer i Norge for noe de ennå ikke har gjort.

Men den slags ting vil USA nok en gang ikke godta. På den annen side heter det i en rapport fra den amerikanske ambassadøren at “PSTs etterforskere virket «… dedikerte, kompetente og samarbeidsvillige»”. Er amerikanerne helt enige om hva de selv mener? Norge har andre lover for overvåking enn USA, og bra er det. Jeg skulle imidlertid ønske at noen i det norske myndighetsapparatet hadde guts til å stå opp mot USA og si “pass deres egne saker”.

Man kan mene mye om Wikileaks, men de får mye frem i lyset. I dette tilfellet blir det for meg amerikanerne som blir satt i et dårlig lys, etter å nekte at et lands myndigheter faktisk vil ha styring over eget territorium.

Hva Wikileaks angår, stiller jeg meg bak VG-kommentator Frithjof Jacobsen som mener at pressen skal slå ring rundt Wikileaks. De bringer mye som bør frem i offentligheten. Selv om den siste store runden er mer som et “Se&Hør for diplomatiet” som Halvard Leira ved NUPI sa til Aftenposten.

Gelius er en prest av folket

November 18th, 2010

I går kunne vi lese på alle nettavisene at Oslobiskop Ole Christian Kvarme har suspendert Vålerenga-prest Einar Gelius og vurderer om han skal få beholde sitt embete eller ikke. Saken ruller videre i dag og nå er det strid om hvem som egentlig har sagt hva.

Grunnlaget for denne diskusjonen skal blant annet være boken Gelius nylig lanserte. Jeg har ikke noe behov for å lese om andre personers sexliv og om hvorvidt dette var riktig av han eller ikke kan man jo diskutere. Men de fleste som bretter ut sexlivet sitt i det offentlige får kritikk, så hvorfor skulle ikke han få det.

Jeg er ikke religiøs, men har sansen for Gelius sin tilnærming til religion. Han er en av de mest inkluderende prestene jeg vet om og en god representant for kirken. Han åpner opp kirken for alle som vil og har gjort kirken mer interessant for den vanlige mann i gata. Han har gjort det til litt stas å bli døpt, konfirmert og viet i kirken. Og det i et område som ikke akkurat er kjent for sin kristne tilknytning.

Han gjør ting annerledes, men hva så? Hvis ingen tenker nytt, går ikke verden fremover. Kirken fremstår ikke for deg og meg som særlig åpen. Tvert imot fremstår de som bakstreverske og gammeldagse. Det er sannsynligvis mange prester som driver med ting de egentlig ikke skal gjøre. De gjør det i det skjulte. Ting som overgrep forekommer ikke bare i den katolske kirke. Jeg beskylder ikke her alle norske prester for å være overgripere, men jeg tror bispedømmene ser den andre veien ved litt for mange anledninger.

Fordi Gelius gjør sine ting i det offentlige er han lett å “ta”. Biskop Kvarme er svært konservativ og er ikke spesielt hverken populær eller kjent utenfor kirken. Hvis du ber nordmenn flest om å nevne en prest er Einar Gelius navnet de fleste husker. Nå er det ikke om å gjøre for en prest å være kjendis, men at han er prest er det likevel ingen tvil om.

Greit nok så kunne han nok trengt noen råd om hvilke konsekvenser utspillene hans vil få i mediene. Kirken misliker hans vovede oppførsel, som å vdelta i “Skal vi danse” og åpent heie på Vålerenga. Dette er da bare menneskelig. Og om jeg gikk i kirken ville jeg foretrukket at presten var menneskelig, en man kan identifisere seg med.

Einar Gelius er en prest av folket, og for det liker ikke kirken ham. Kjære Kvarme, la Gelius bli.

La meg være i fred.

November 17th, 2010

Skal Norge vedta lover fra en organisasjon vi ikke en gang er medlem av? Ja, mener leder i Politiets Fellsforbund, Arne Johannessen. Nei så absolutt ikke mener jeg. Vi er allerede en av de som bidrar med mest penger til EU, selv om vi ikke en gang er medlemmer der. Vi har sagt nei to ganger, og siste meningsmåling tyder på at vi kan komme til å si nei en gang til.

Men EU er ikke det som er poenget her. Johannessen mener Norge vil tape kampen mot kriminalitet om vi ikke innfører Datalagringsdirektivet. Jeg tror det er minimalt vi ikke oppdager uten dette direktivet. De som absloutt vil unngå å bli funnet i systemene, klarer det uansett. Det er de personene som er problemet.

Hovedproblemet for deg og meg er at direktivet svært lett kan misbrukes. Opplysninger om din bruk av mobil og internett blir lagret hos selskapet du bruker i inntil to år. Hvordan vet vi at en utro tjener ikke, i verste fall, legger ut disse opplysningene slik at alle som googler deg kan finne ut hva du har gjort, hvilke julegaver du har kjøpt, hvem du har ringt og hva du har lastet ned av filmer det siste året? Dette er selvsagt worst case-scenario, men et eksempel på hvor galt det kan gå.

Datalagringsdirektivet bør ikke innføres etter min mening. Ikke fordi jeg har noe å skjule eller er paranoid, men det krenker min rett til et privatliv.  At den retten er krenket har vi sett flere eksempler på i det siste. USAs overvåking er en ting. Aftenposten kom nylig med en sak om arbeidsgivere som tvinger arbeidstagerne til å gå med rødt bånd rundt armen når de har mensen, slikt at man visste hvorfor de gikk oftere på do. Det slipper jeg heldigvis hos min arbeidsgiver. Jeg hørte også nylig om en app som kan gjøre at du via Google kan se hvor dine Facebook-venner er til enhver tid.

Overvåkingssamfunnet er gått for langt. Vi overvåkes allerede mye i det daglige og vi godtar det. En innføring av Datalagrindsdirektivet er en grov krenking av personvernet og menneskerettighetene.

Jeg vil se mappa mi!

November 4th, 2010

Dette var et kjent uttrykk i forrige århundre, da norske myndigheter drev ulovlig overvåking av personer i Norge, særlig de med rød politisk tilhørighet. Nå har ulovlig overvåking igjen blitt tema. Nå er det amerikanerne som har drevet det som ser ut som ulovlig overvåking av nordmenn i Norge. Og dersom det TV2 sier er riktig, med norske myndigheters kjennskap og tillatelse. Alt for å støtte USAs kamp mot terror.

Det er ingen utenom norske myndigheter som har lov til å drive overvåking av enkeltpersoner i Norge, og selv da må de ha skjellig grunn til mistanke. Her virker som om du kan ha blitt overvåket om du var på feil sted til feil tid. Du og jeg kan ha blitt registrert hos amerikanerne fordi noen med kikkert mente vi gjorde noe mistenkelig utenfor den amerikanske ambassaden. Som å fikle litt for mye med mobiltelefonen.

For en gangs skyld er jeg faktisk tilbøyelig til å være enig med Frp, som sier at dette brude bli en politisak overfor amerikanske myndigheter. Det kommer ikke til å skje. Det ville satt en sterk og alvorlig presedens for diplomatiet verden over. Ambassadører har blitt utvist, både fra Norge og andre land, for langt mindre enn dette. Hadde det vært den Tyrkias, Somalias eller et eller annet annet lands ambassade som vi ikke liker så godt, hadde ting sett helt annerledes ut. Da ville ambassadøren blitt kalt inn til UD umiddelbart for forklaring. Men dette er USA, og de er jo spesielle, selv for Norge.
Den amerikanske ambassaden sa i onsdag at norske myndigheter var informert. I gårville de ikke svare om overvåking i det hele tatt. Tydelig at de har noe de ikke vil ut med.
I dag igjen sier utenriksminister Støre at ambassaden har lovet å stanse overvåkingen. Vi får nå se om det faktisk blir noe av.

Om det viser seg at de faktisk har gjort dette i samråd med norske myndigheter, er dette langt mer alvorlig. Både nåværende justisminister Storberget og tidligere statsråd Dørum, sier de ikke kjenner til dette. Jeg ser mange politikere som tviler på dette. Ikke jeg. I enhver stor etat eller bedrift foregår det masse som sjefene ikke vet om. Ting de helst ikke vil vite om. At de nå tar tak og undersøker saken er bra. Om de tør å stille USA til veggs for dette tviler jeg på, men det hadde vært interessant om det skjedde. USA har ingen rett til dette, uansett om de selv har satt seg som verdens største terrormål eller ikke.

Statsadvokaten krever svar etter denne saken. Det gjør jeg også. Ikke bare fra norske myndigheter, men også amerikanske. Den drevne advokaten Harald Stabell frykter at bevis vil gå tapt fort i saken. Jeg tviler ikke.

I Norge har vi et sterkt personvern, og det skal vi være glade for. Vi har større frihet enn de fleste land her i verden. Likevel synes vi at det blir registrert altfor mye informasjon om oss selv.  Vi blir uansett hvor vi går til en viss grad overvåket. Bare innenfor en relativt liten del av Oslo finnes det flere titusener av videokameraer. Da regner vi ikke med de i butikkene og på offentlig transport.

Jeg vil fortsatt få gå uforstyrret på gaten i min egen by og vite at jeg ikke blir overvåket av en fremmed makt. Sånn er tydeligvis ikke en gang i Norge lenger. Om du er på besøk i et fremmed land holdes du normalt litt mer øye med, men det vet vi og det er forsåvidt greit.

Og til alle de som tror at norske myndigheter ikke overvåker personer de har god grunn til å mistenke for å ha urent mel i posen: det gjør de. Personer som vet de ikke har gjort noe galt, har lite å frykte på det området. Faktisk gjelder det for endel som har det også.

Velfortjent

October 8th, 2010

I år gikk Nobels fredspris velfortjent til Liu Xiaobo. En mann som i mange år har kjempet for menneskerettigheter i Kina, et land som mange ved første tanke tenker på som et “snilt” land. Men de siste års avsløringer har vist oss noe helt annet. For mange eksempler på at mennesker ikke for ytre sine meninger og ikke får andre ting de har rett på.

Alfred Nobel stilte tre krav til fredsprisvinnere, og de trengte bare oppfylle ett av dem. Det er to klare begrep: «reduksjon av militærstyrker» og «arrangering av fredskongresser». Og så er det en tredje formulering som Nobelkomiteen tidvis har valgt å tolke forholdsvis vidt: «nasjonenes forbrødring». (Wikipedia).

De senere årene har fredsprisen vært preget av “det utvidede fredsbegrep”. Til en viss grad forstår jeg at det kan bli krig og uroligheter om folk ikke får mat og kloden varmes opp på grunn av forurensing.  Men ifølge Nobels opprinnelige krav blir dette feil. Jeg mener ikke at man skal stå fast og ikke tenke nytt, men jeg tror prisen vill mistet sin mening og respekt om ikke årets pris hadde gått til en person som folk flest forstår hvorfor får den. I fjor ble hele verden forfjamset da prisen gikk til presidenten i landet som leder nåtidens mest omdiskuterte krig.

Årets avgjørelse er modig. Den er mildt sagt ikke populær hos kinesiske myndigheter, lederne for en av verdens supermakter. Men den er viktig.  Liu Xiaobo er kjent som kritiker av Kinas kommunistiske parti og han demonstrerte på Den himmelske freds plass i 1989. I 2008 undertegnet han et politisk manifest for økt demokrati i Kina, noe han ble dømt til elleve års fengsel for. Han har blitt arrestert en rekke ganger for å ytre sine meninger mot urettferdighet som ytes andre mennesker. Og det mot et av verdens sterkeste regimer. Dette viser hva noen er villig til å gi for å si det de mener. Det er en rett vi i Norge tar for gitt.

Straks prisen var kunngjort gikk CNN sine sendinger i Kina i svart. Xiaobo sitter selv i fengsel. Kona hans får ikke slippe ut av huset. Kinesiske myndighter har advart Norge mot å gi prisen til Xiaobo. Dette viser oss hvor redde kinesiske myndigheter er for at hans budskap skal nå ut.

I år var prisen velfortjent. Jeg håper han selv får komme å motta den, men jeg tviler.