Archive for the ‘Politikk’ category

Ingen menneskerett å få barn

June 16th, 2011

Det kan riktignok virke sånn i våre dager. Det å bruke surrogatmor, spermdonor, prøverørsbefruktning eller adopsjon som alternativer når naturmetoden ikke fungerer, har blitt helt vanlig.

Jeg har ingen problemer med å forstå at folk gjerne vil ha barn. Men hvorfor vil vi ha dem? Er de fordi vi ønsker at barn skal vokse opp eller er det bare fordi vi egentlig har lyst på et? I samfunnet så er det jo sånn at vi skal etablere oss å få barn. Hvorfor kan vi ikke godta at naturen faktisk ikke gir oss det privilegiet det er å kunne bringe barn til verden.

Å gå så langt som å kalle det å bruke surrogatmor for menneskehandel ønsker jeg ikke å gå, slik flere politikere hyler om i VG i dag. Men det er et tankekors hvor mye vi er villige til å tukle med naturen for å få det som for mange dessverre er et statussymbol i dag. Barn skal vokse opp etter et genuint ønske om å få barn, ikke fordi det er en ting som samfunnet mener vi burde ha.

Jeg grøsser når jeg ser artikler om 50 år gamle kvinner som endelig har født barn. Å få barn i den alderen er egoistisk. Sjansen for at det barnet blir født med uvanlige sykdommer eller misdannelser som det er vanskelig, og kanskje også smertefullt å leve med, er stor. Vil vi egentlig egne barn så vondt? Et annet aspekt er at rent statistisk vil barnet miste moren sin innen det har fylt 30.

Jorden er allerede på vei til å bli overbefolket.  Prøv naturmetoden, som jo også er den morsomste, og hvis ikke det funker, ta et hint og skaff deg en hund eller noe annet. Det er ingen menneskerett å få barn.

Jeg har blitt politisk voldtatt

April 6th, 2011

Datalagringsdirektivet ble vedtatt innført i Stortinget mandag. Mot min og veldig mange andres vilje. Vi har blitt politisk voldtatt. Arbeiderpartiet og Høyre har gått så fundamentalt mot folkets vilje og tatt den friheten vi har. Det er voldtekt. Politisk voldtekt.

Benjamin Franklin sa en gang: “Any society that would give up a little liberty to gain a little security, will deserve neither and lose both”.
Dette passer godt i debatten rundt Datalagringsdirektivet. Og argumentet om at det øker sikkerheten er bare tull. Informasjonen fra dette vil havne i gale hender. Det er utro tjenere overalt og informasjonen blir solgt. Også informasjonen om din og min mobil- og internettaktivitet. Og ikke bare private. De kan bli solgt til mennesker med langt mer alvorlige hensikter enn å svindle folk for penger eller finne ut av forbrukervanene deres.

Det kan også havne hos noen som har til hensikt å ramme hele Norge. Si at de får tak i tilstrekkelig sikkerhetsinformasjon slik at de kan gjøre et nytt 9/11 i norsk format. Oops, det ga visst ikke så mye mer sikkerhet likevel. Det er dette som kalles cyber warfare og er svært utbredt i dag.

Alle nettsider kan hackes, det har Høyre og Arbeiderpartiet fått merke i dag. Det er ikke slik en sak som dette vinnes, men jeg skal ikke si at jeg ikke synes de fortjente det. For det skal være strenge straffer for voldtekter. Også politiske.

Hvor mye kan de folkevalgte svikte folket?

March 28th, 2011

Det har jeg spurt meg selv mange ganger i saken om Datalagringsdirektivet. Vi hadde et lite håp hos Høyre, men nå har også de sviktet det norske folks rett til privatliv.

Nå har Høyre og Arbeiderpartiet blitt enige om at det skal bli lov å lagre tele- og internettdata i seks måneder. Riktignok så er det en liten sjanse for at det omstridte direktivet ikke blir vedtatt. Det er tilstrekkelig med Høyre-representanter som er imot til at det ikke blir vedtatt i Stortinget. Men faller bare to av disse 11 for partipisken, er personvernet som vi kjenner det sterkt svekket. En av motstanderne i Høyre, fortalte VG anonymt at han fortsatt er mot direktivet, men gledet seg over hvor mye de klarte å “tyne” Arbeiderpartiet. Et kvalmt politisk utsagn.

Politikernes viktigste argument for er at politiet og PST skal få virkemidler mot alvorlig kriminalitet og terrorisme. Det argumentet falt for lenge siden. Du trenger ikke å være veldig datakyndig for å omgå mye av dette. De som virkelig vil gjemme seg, klarer det uansett hvor mye vi overvåker.

I Norge er man uskyldig inntil til det motsatte er bevist, og ingen skal behøve å bevise sin uskyld. Med Datalagringsdirektivet svekkes ikke bare personvernet, men også en del av rettssikkerheten.

Politikere er en av yrkesgruppene folk flest stoler minst på. Slike avgjørelser hjelper ikke. Selvom jeg er mot populisme som strategi så er det faktisk ingen dum idé å lytte litt til velgerne sine. Nå er et bredt lag av folket sviktet av menneskene de stoler på skal styre landet slik de vil.

Grov utnytting

February 18th, 2011

Etter Stortingets spørretime onsdag ble psykisk utviklingshemmede Marte Wexelsen Goxøyr sendt bort til JensMarte Wexelsen Goxøyr i Stortinget Stolternberg for å “konfrontere” ham med spørsmål rundt ultralyd i 12. uke og et såkalt sorteringssamfunn. Goxøyr ble invitert av KrF. Hun ble gjort til en brikke i et politisk spill hun ikke kan forventes å forstå konsekvensene av.

Dagens VG skriver at Stortingets presidentskap nå skal rydde opp. “Bra”, tenkte jeg. Helt til jeg åpnet artikkelen. Pressen hadde samlet seg rundt Goxøyr og statsministeren, naturlig nok. En av visepresidentene hadde problemer med å komme seg ut av stortingssalen og statsministerens timeplan ble ødelagt, heter det. Det er derfor det må ryddes opp. Hæ?

Det er ikke fordi en person som ikke kan ventes å forstå konsekvensene av det hun gjør, blir grovt utnyttet av politikere. Greit nok at vedkommende synes spørretimen kan være interessant, men jeg tviler sterkt på at en psykisk utviklingshemmet person griper tak i Stoltenberg i vandrehallen med en liste med spørsmål om tidlig ultralyd og sorteringssamfunn. Ikke det at jeg ikke tror eller er for at psykisk utviklingshemmede kan stå opp for sine egne rettigheter. Det vet jeg de kan.

Jeg så TV2 sitt innslag og gremmet meg også over norsk presse. De burde ha forstått at dette var en iscenesatt situasjon. Likevel gjør også de denne jenta til en del av det politiske spillet. Presseetikken var fullstendig lagt til side fra så godt som samtlige medier. I Vær Varsom-plakaten heter det: “Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft”.
Dette ble satt til side til fordel for sensasjonskriteriet, et nyhetskriterium som i og for seg kan være interessant nok i blant, men det misbrukes likevel altfor ofte.
Jeg ble kvalm av å se innslaget, på mer enn en måte.

Et lite håp

February 9th, 2011

Høyre har lenge vært, og er fortsatt, avgjørende for innføring av det omstridte Datalagringsdirektivet.  Syv stortingsrepresentanter har nå meldt at de vil stemme mot. Går tre til den veien, vil vi få tidenes første EØS-veto.

Norge og nordmenn er generelt opptatt av å være først og best. Nå er det på tide at Norge kan gå foran og si nei til et grovt inngrep i personvernet. Det er Høyre som kan avgjøre dette, og jeg ber dem om å tenke fornuftig og hjelpe oss å bevare det personvernet vi verdsetter så høyt.

Ferske undersøkelser har vist at overvåking og lagring av informasjon ikke fører til høyere grad av oppklaring av kriminalitet. De som virkelig vil skjule seg klarer enkelt å omgå dette systemet. Det er for eksempel flere typer e-post som ikke lar seg overvåke med slike metoder.

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: la meg være i fred. Jeg vil ikke bli overvåket bare fordi jeg bruker mobiltelefon, internett og e-post. Skal noen overvåkes må det foreligge skjellig grunn til mistanke, og ingen skal behøve å bevise sin uskyld. Det er norsk lov.

Men det at det nå muligens kan bli flertall mot Datalagringsdirektivet i Stortinget gir et lite håp. Men jeg tror det ennå ikke før jeg ser det. Politikere er en så merkelig rase at jeg ikke får meg til å stole på dem.

Hun har ikke rett til å være her

January 24th, 2011

Saken om Maria Amelie, eller Madina Salamova, har gått en høy gang mange steder de siste ukene. Så mye styr at jeg blir lei og hungrer et andre nyheter. Skal hun sendes ut eller ikke? Blir det lovendringer så hun kan komme tilbake raskt? Hvorfor er det så mye bråk rundt akkurat denne jenta?

I dag kom nyheten fra Politiets utlendingsenhet om at det faktisk blir i dag hun settes på et fly til Moskva. Vi får nå se om det skjer.  Uansett er faktum at hun ikke har noe mer rett til å være her enn en papirløs somalier på Grønland i Oslo. Hun har fått seg utdannelse og jobb. Eller jobben, tilbød et selskap henne slik at Maria kunne søke om arbeidstillatelse fra Russland. For å søke om arbeidstillatelse må du ha et tilbud om over 500.000 kroner i årslønn. Ingen papirløs innvandrer i Norge som jeg vet om, har fått et lignende tilbud. Et aldri så lite PR-stunt fra bedriften i tillegg.

Hvorfor er det så viktig at hun får bli sett opp mot alle de andre som transporteres ut av Norge? Vi blunker ikke en gang for alle de irakerne og somalierne som blir sendt ut av Norge. Er det fordi hun ser ut omtrent som oss og snakker omtrent som oss? Hun har norsk kjæreste som hjelper henne med advokat og har skrevet en bok. Kanskje vi skulle prøvd å kle opp et par av romfolket eller nord-afrikanere til å se ut som nesten-nordmenn og se hvordan reaksjonen blir da.

Maria og familien kom til Norge via Finland fra Nord-Ossetia i 2002. I løpet av kort tid fikk de avslag på sine asylsøknader. Nord-Ossetia er langt fra himmel på jord og er fortsatt et nokså urolig område. Men såvidt jeg vet så må hun ikke flytte tilbake dit, og etter sigende så har hun ikke et beskyttelsesbehov og ingen formelle ting som tilsier at hun skal få bli i Norge.

I Norge er vi veldig opptatt av likhet for loven. Det må gjelde for absolutt alle, ikke bare når vi føler for det. Lik det eller ikke, men Maria Amelie har faktisk ikke rett til å bli her og det må hun ta konsekvensene av.

Hvorfor slåss de i Tunisia?

January 17th, 2011

Nok en gang har et av nordmenns ferieparadis blitt forvandlet til et helvete. Denne gangen er det Tunisia. Presidenten har flyktet landet, anarkiet hersker, turister blir banket opp, fengsler tennes på og UD ber nordmenn forlate landet. Men hvorfor ble det slik?

Ryktene skal ha det til at det er president Zine al-Abidine Ben Ali og hans familie skal ha grabbet til seg alt de kunne av makt og penger i det normalt så rolige landet. Om det er sant vet jeg ikke. Men ifølge det journalistene får ut av lokale tunisiere er det sant. Jeg tror ikke dette alene er med på å skape så mye trøbbel. Man har dog sett lignende reaksjoner på de styrendes overforbruk mangel på demokrati, men da snakker vi murens fall og dens like.

Dokumenter fra Wikileaks har også blitt trukket frem i lyset i denne saken. Denne gangen er det den amerikanske ambassadøren til Tunisia som har uttalt seg om dette og hint. Landet er, sammen med Marokko og Dubai regnet som de minst konservative og ekstremistiske av alle de muslimske landene. USA har tidligere uttalt at Tunisia er et foregansland i forhold til ekstremisme og vil gjerne benytte seg av det.

For meg kan det virke som Wikileaks-dokumentene har høret opp under konflikten som var i emning. Ryktene går om hva som har blitt sagt og det blir selektivt tolket. Det førte til at presidenten måtte flykte. Og nå ser det ut til at Tunisias “islamister” er på fremmarsj, og vil nå danne regjering. Var det virkelig det USA ville? Nå skal man ikke la være å skrive notater i frykt for at det skal lekke ut, men slik som det nå har blitt må man kanskje vurdere andre måter.Presidentens fall kan få store konsekvenser for regionen. Andre lands ledere sitter nå kanskje i frykt for at noe lignende skal skje hos dem. Det har alt kommet noen mindre reaksjoner, både i Egypt og Jordan, som også er regnet som de roligere landene i regionen.

Vil vi virkelig at dokumenter, dog ikke offisielle, skal være med på å føre en allerede ustabil region til fullstendig kaos? Prinsipielt er jeg for Wikileaks. Så lenge det fører til å trekke frem ting som bør belyses. Som korrupsjon og andre uhumskheter. Men det ahr ved flere tilfeller nå vist seg at dokumenter har ført til store problemer blant annet i diplomatiet som er helt unødvendig. Diplomatene skal ikke skjermes i alt de gjør, men hva den ene mener om den andre, i så sterke ordelag at det skaper ustabilitet, er vel ikke nødvendig?

Det er langt fra sikkert Wikileaks er skyld i det som nå skjer i Tunisia, det er tydeligvis nok annet å ta av der.  For den jevne nordmenn er Tunisia et rimelig feriemål. Vi har utbetalt kanskje 25-30.000 i måneden i snitt, har gode helseordninger og alt vi trenger. Kontrasten til Tunisia er grell. En tunisier med utdannelse og god lønn tjener rundt 4500 kroner i måneden. De lite eller ingen hjelp fra det offentlige. Du må ha penger. Mye penger.

Et samfunn som nærmer seg mer og mer vestlig standard vil fort se hva man faktisk kan få. Om regimet da ikke er villig eller i stand til å møte slike behov, blir det fort bråk. Vi så det da muren falt, vi ser det nå igjen.

Slutt på det frie Norge?

December 10th, 2010

I dag skal det omstridte Datalagringsdirektivet behandles i statsråd. Regjeringen er positive til det. Eller iallefall deler av den. SV og Senterpartiet har meldt at de vil ta ut dissens. La oss virkelig håpe at de gjør det. Direktivet er et grovt overtramp av personvernet her i Norge og videreutvikling av overvåkingssamfunnet.

Justisminnister Knut Storberget og PST mener at det er viktig for å bekjempe kriminalitet. Tvilsomt. De som virkelig vil gjøre ugang i dette landet klarer å gå utenom det som kan overvåkes av data- og mobilnett. Det meste hviler nå på Høyre, som ennå ikke har tatt offisielt standpunkt i saken. Noe annet enn å si nei vil være politisk selvmord. Det er det vel ingen som vil. Unntatt Storberget tydeligvis. Han innrømmer at det er fare for at informasjon kan komme på avveie, men at man vil sikre seg mot det. Mennesker skal behandle denne informasjonen. Ting går da galt.

At regjeringen ønsker går for dette sender uheldige signaler til det norske folket. Det sier: “Vi stoler ikke på noen, så vi overvåker uskyldige såvel som skyldige”.  I Norge er det fortsatt slik at ingen skal behøve å bevise sin uskyld. “Ingen er skyldig inntil det motsatte er bevist” er sterkt fundamentert i det norske rettssystemet, og det skal vi være glad for. Datalagringsdirektivet kan forandre på dette.

På denne annen side er Datalagringsdirektivet et utmerket verktøy for privatdetektiver og de som ønsker å finne ut om partneren har vært utro i helgen. Havner informasjon i gale hender, som ikke er utenkelig, kan den ende opp hvor som helst. Det er lett for de som jobber i for eksempel å tjene noen lettjente penger på å gjøre en “feil” og “miste” informasjon. Har du en smarttelefon, som flere og flere har, kan det kartlegges hvor du har vært. Så om du har urent mel i posen i privatlivet, ligger du tynt an.

Innføres direktivet kan det også bli mange artige oppslag i Se&Hør. De finner ut hvilke kjendiser som har vært  som har sovet i feil eller surfer i overkant mye på porno. Men det er ikke bare kjendiser dette gjelder. Det handler om deg og meg. Vi får ikke gå i fred. Jeg har ingenting å skjule, men jeg vil gjerne få gå hvor jeg vil, ringe hvem jeg vil, surfe på hva jeg vil, vel vitende om at ingen lagrer dette noe sted.

Kjære politikere: la folk flest være i fred. Finn andre måter å fakke tjuver på. Innføres direktivet er det slutt på det frie Norge.

Norsk jord, norsk styre

December 7th, 2010

I dag kan VG “avsløre” at USA ikke er fornøyd med norsk terrorberedskap. Ingen nyhet for de som har fulgt med de siste årene. Amerikanerne har lenge ment at nordmenn er naive i så måte. Avsløringen til VG er at Norge og USA skal ha inngått en hemmelig “terroravtale” om å utveksle norske terrornavn med amerikanerne. Det vet de siden Wikileaks sier det, og fordi de har funnet korrespondanse mellom den amerikanske ambassaden og UD som er hemmeligstemplet.

UD sier selv at avtalen ikke er godkjent av dem. Hvis så stemmer, så er det amerikanerne som tror at de kan få gjennom det de vil bare ved å presse nok. Igjen. Når skal amerikanerne forstå at på norsk jord så er det norsk styre som gjelder? Den siste overvåkingssaken viste at de ofte tar saken i egne hender, selv om de bryter det aktuelle landets lover.

Hvordan man skal behandle potensielle trusler mot rikets sikkerhet er PST sitt ansvar, og det virker som de klarer den jobben greit. For ikke lenge siden ble det arrestert tre personer med bånd til både Norge og terrornettverk. En av de tiltaltes forsvarer mener at USAs innblanding i denne saken er uhørt. Det kan jeg faktisk være enig med han i. PST har gjort den jobben de skal gjøre. Amerikanerne skal ikke bestemme over alt som handler om terror her i verden.

Arfan Bhatti er en annen sak amerikanerne peker på. Han er i hovedsak en skurk som bedrev faenskap i Norge. Han skal en gang ha nevnt at “å gjøre noe sprell ved den amerikanske ambassaden villle være en fin avledningsmanøver for noe annet”.  Bhatti gjorde det aldri. Han ble arrestert før han fikk gjennomført den planlagte aksjonen. I etterkant av dette ble den daværende amerikanske ambassdøren til Norge, Benson Whitney, rasende fordi Bhatti ikke ble dømt etter terrorparagrafen. For det første så har ikke han noe med norsk lovanvendelse så lenge det ikke går utover amerikanske interesser, og for det andre så fengsler vi ikke personer i Norge for noe de ennå ikke har gjort.

Men den slags ting vil USA nok en gang ikke godta. På den annen side heter det i en rapport fra den amerikanske ambassadøren at “PSTs etterforskere virket «… dedikerte, kompetente og samarbeidsvillige»”. Er amerikanerne helt enige om hva de selv mener? Norge har andre lover for overvåking enn USA, og bra er det. Jeg skulle imidlertid ønske at noen i det norske myndighetsapparatet hadde guts til å stå opp mot USA og si “pass deres egne saker”.

Man kan mene mye om Wikileaks, men de får mye frem i lyset. I dette tilfellet blir det for meg amerikanerne som blir satt i et dårlig lys, etter å nekte at et lands myndigheter faktisk vil ha styring over eget territorium.

Hva Wikileaks angår, stiller jeg meg bak VG-kommentator Frithjof Jacobsen som mener at pressen skal slå ring rundt Wikileaks. De bringer mye som bør frem i offentligheten. Selv om den siste store runden er mer som et “Se&Hør for diplomatiet” som Halvard Leira ved NUPI sa til Aftenposten.

Jeg vil se mappa mi!

November 4th, 2010

Dette var et kjent uttrykk i forrige århundre, da norske myndigheter drev ulovlig overvåking av personer i Norge, særlig de med rød politisk tilhørighet. Nå har ulovlig overvåking igjen blitt tema. Nå er det amerikanerne som har drevet det som ser ut som ulovlig overvåking av nordmenn i Norge. Og dersom det TV2 sier er riktig, med norske myndigheters kjennskap og tillatelse. Alt for å støtte USAs kamp mot terror.

Det er ingen utenom norske myndigheter som har lov til å drive overvåking av enkeltpersoner i Norge, og selv da må de ha skjellig grunn til mistanke. Her virker som om du kan ha blitt overvåket om du var på feil sted til feil tid. Du og jeg kan ha blitt registrert hos amerikanerne fordi noen med kikkert mente vi gjorde noe mistenkelig utenfor den amerikanske ambassaden. Som å fikle litt for mye med mobiltelefonen.

For en gangs skyld er jeg faktisk tilbøyelig til å være enig med Frp, som sier at dette brude bli en politisak overfor amerikanske myndigheter. Det kommer ikke til å skje. Det ville satt en sterk og alvorlig presedens for diplomatiet verden over. Ambassadører har blitt utvist, både fra Norge og andre land, for langt mindre enn dette. Hadde det vært den Tyrkias, Somalias eller et eller annet annet lands ambassade som vi ikke liker så godt, hadde ting sett helt annerledes ut. Da ville ambassadøren blitt kalt inn til UD umiddelbart for forklaring. Men dette er USA, og de er jo spesielle, selv for Norge.
Den amerikanske ambassaden sa i onsdag at norske myndigheter var informert. I gårville de ikke svare om overvåking i det hele tatt. Tydelig at de har noe de ikke vil ut med.
I dag igjen sier utenriksminister Støre at ambassaden har lovet å stanse overvåkingen. Vi får nå se om det faktisk blir noe av.

Om det viser seg at de faktisk har gjort dette i samråd med norske myndigheter, er dette langt mer alvorlig. Både nåværende justisminister Storberget og tidligere statsråd Dørum, sier de ikke kjenner til dette. Jeg ser mange politikere som tviler på dette. Ikke jeg. I enhver stor etat eller bedrift foregår det masse som sjefene ikke vet om. Ting de helst ikke vil vite om. At de nå tar tak og undersøker saken er bra. Om de tør å stille USA til veggs for dette tviler jeg på, men det hadde vært interessant om det skjedde. USA har ingen rett til dette, uansett om de selv har satt seg som verdens største terrormål eller ikke.

Statsadvokaten krever svar etter denne saken. Det gjør jeg også. Ikke bare fra norske myndigheter, men også amerikanske. Den drevne advokaten Harald Stabell frykter at bevis vil gå tapt fort i saken. Jeg tviler ikke.

I Norge har vi et sterkt personvern, og det skal vi være glade for. Vi har større frihet enn de fleste land her i verden. Likevel synes vi at det blir registrert altfor mye informasjon om oss selv.  Vi blir uansett hvor vi går til en viss grad overvåket. Bare innenfor en relativt liten del av Oslo finnes det flere titusener av videokameraer. Da regner vi ikke med de i butikkene og på offentlig transport.

Jeg vil fortsatt få gå uforstyrret på gaten i min egen by og vite at jeg ikke blir overvåket av en fremmed makt. Sånn er tydeligvis ikke en gang i Norge lenger. Om du er på besøk i et fremmed land holdes du normalt litt mer øye med, men det vet vi og det er forsåvidt greit.

Og til alle de som tror at norske myndigheter ikke overvåker personer de har god grunn til å mistenke for å ha urent mel i posen: det gjør de. Personer som vet de ikke har gjort noe galt, har lite å frykte på det området. Faktisk gjelder det for endel som har det også.