Dagbladet skriver i dag om en bussjåfør i Oslo som tok passasjerene som fanger. Han nektet å slippe dem av før han var kommet tilbake til Fornebu. Sjåføren skal også ha slått til en av passasjerene fordi han protesterte.
Jeg håper og tror dette er et engangstilfelle, måten Ruter håndterer saken på, tyder på dette. Det er bra, for sånn kan vi ikke ha det. Jeg ahr aldri hørt om en lignende sak tidligere og tror dette er beviset på at det kan klikke for alle en gang.
VG skriver også om saken.
Avisene har som kjent lite å skrive om på sommeren. Her er dagens samling av agurknytt. Uttrykket agurknytt stammer forøvrig fra da en komité skulle bestemme bøyen på agurker.
- Dagbladet skriver at Madonna, som nå er i Norge, handlet helsekostvarer på Manglerud-senteret i Oslo. Hvem bryr seg? Dette er omtrent like interessant for meg som å vite hvor Petter Stordalen kjøper sokkene sine, eller hvor naboen kjøper dopapir.
- VG kan melde at wrestlingchampion Hulk Hogan endelig har blitt enig med kona etter skilsmissen. De har sluttet å slåss. Vel, hun må vel ha vunnet, ettersom Hogan ikke kan slåss. Wrestling handler om latterlig skuespill og høye stønn.
- Hollywood-babe Kim Kardashian skal ha gjort det slutt med kjæresten. Flott, nå kan alle menn som runke til bildene kanskje få et minimalt håp om at dte klankje muligens en gang i fremtiden kan bli noe mer enn runking.
- En amerikansk forsker har funnet ut at evolusjonen kan peke i retning av at kvinner blir ansett som mer seksuelt attraktive. Seksuell tiltrekning er viktig, men finn noe fornuftig å bruke forskningsmidler på.
- TV2-kjendis Guri Solberg har fått en datter som skal hete Ella. “Skal vi danse”-kollegene synes det er et fint navn. For min del kan ungen hete hva den vil, men for ungens del bør det vel være et navn den kan leve med.
- Tara Reid hevder at arrene etter flere mislykkede fettsuginger er hennes “krigssår”. Jeg trodde man faktisk måtte kjempe for slike skader. Men dette viser jo at man må lide for å falle for latskapens skjønnhetstriks.
… i dette tilfellet med hammer.
En kvinne som ble slått i hodet av sin sønn med hammer, døde i går på Ullevål sykehus. Vold mellom familiemedlemmer er altfor vanlig og noe av den verste volden. Det kan være mange grunner til det, men det rettferdiggjør likevel ikke vold. I dag ble en mann pågrepet på Aker Brygge for knivstikking.
Vi lever i en voldelig verden. Vi kan faktisk ikke si noe annet. Verdens mektigste mann forsøker å tvinge land til demokrati ved bruk av våpen. Fotballspillere slår hverandre ned og blir involvert i påståtte voldtektssaker.
Politikerne fordømmer stadig vold, men får liksom aldri gjort noe med det. I tillegg slår en tidligere rallystjerne, nå politiker, til en ungdomspolitiker som kaller han feig. Og siden de likevel ikke fant noen ekstra kroner på budsjettene, så stenger de like godt flere fritidsklubber og tvinger ungdom til å henge på hjørnet rundt omkring. Det er ikke dermed sagt at det er dette som gjør unge voldelige heller. Det er sammensetningen av disse faktorene. De ser blant annet at forbildene deres bruker vold. Når Ole da henger på hjørnet og en eller annen kommer bort og kaller ham en jævla feiging så velger han kanskje å slå. Fordi det er den beste løsningen han kjenner til.
Vi mennesker er nå en gang skrudd sammen sånn at vi til en hver tid velger den beste løsningen vi kjenner. Men det er nå også en grunn til at det blir sånn. Fordi Ole har sett at det var det noen andre gjorde, så gjør han det selv. Mennesker er flokkdyr og dilter etter den som stikker seg mest frem på en eller annen måte.
Rapperen 50 cent går rundt og skryter av at han har 9 kuler i kroppen. – Tøft, tenker noen unge gutter da. Jeg tror ikke egentlig han syntes det selv like etterpå. Og så forferdelig ubehagelig det må være å ha de kulene i kroppen. De som skjøt etter han har uansett gjort en dårlig jobb. Bruke så mange kuler og fremdeles er fyren i live!
Terskelen er heldigvis langt høyere for å bruke skytevåpen enn slag. Kniv er derimot blitt mer vanlig. Skrutrekkere gjør visst også mye av samme nytten. Oslopolitiet beslaglegger kniver som aldri før, men stadig blir folk stukket ned. Det er ikke bare politiet som skal stanse volden. Det finnes også masse fritidstilbud som ungdom faktisk bruker så det er ikke bare der problemet ligger.
Det er typisk norsk å ikke bry seg. Vi snur ryggen til og sier: det angår ikke meg. Ved å bry deg litt kan du gjøre mye. Det betyr ikke nødvendigvis å fysisk gripe inn i en konflikt. Det kan faktisk være direkte farlig fordi du ikke vet når det dukker opp et våpen. Bare vær der, da tenker de fleste seg om to ganger. Det er Natteravnenes flotte konsept.
- Jeg ble bare så sint, er gjennomgangsmelodien når folk skal forklare hvorfor de har brukt vold. En mann som stod tiltalt for en rekke knivstikk forklarte i retten at ofrene hans bare datt på kniven hans. Det er jo også en forklaring.
Når det gjelder vold er ingen forklaringer gode nok. Du kunne alltid gjort noe annet. Det er ingenting som forsvarer et slag.
Nordmenn flest vil reise til Syden på sommerferie. En ny undersøkelse viser at mer enn en av tre nordmenn aller helst vil til Syden. Jeg tar meg stadig i å lure på hvor dette “Syden”-landet egentlig er. Det kan være Spania. Eller Hellas. Eller Tyrkia. Ok, sør-Europa, tenker du kanskje. Men det kan også være Thailand, øyer i det indiske havet eller Karibien. Så syden er altså noe som ligger sør for Norge, har mye sol, lave alkoholpriser og fyll og festing. Det vil si store deler av verden. Eller alt som ligger syd for 57,58 grader nord.
Merkelig med sydenlandet. Det spiller liksom ingen rolle hvor, bare kravene over er oppfylt. I tillegg oppfører mange seg som idioter når de kommer dit. De tar for gitt at det er kjøttkaker der, folk snakker norsk og at de kan gjøre som de vil. Jeg anser meg som relativt bereist og stort sett er nordmenn greie på ferie. De få gangene jeg reiser til såkalte “sydensteder” så oppfører folk seg slik.
Men det er vel det sydenlandet er. Jeg drar på ferie for å oppleve noe helt annet, ikke for å dra med meg Norge på godt og vondt dit jeg kommer. Da er dte like greit å bli hjemme.
Høyre foreslår at man skal premiere de flinkeste elevene med medaljer. Elevorganisasjonen slakter forslaget og jeg er enig med dem. Det er store sjanser for mobbing. I flere retninger. Elevorganisasjonen tror at svakeste elevene vil mobbet fordi skillet da blir enda tydeligere. De flinkeste elevene vil hevde seg enda mer. Men det kan også slå andre veien. At de svakeste elevene mobber de flinkeste for å være nerder osv. Dette scenariet er velkjent. Men så lenge det er forskjeller vil mulighetene for mobbing være tilstede. Jeg mener ikke at alle skal være like.
Høyre vil innføre “matteknappen” for å ha oppnådd visse mål innen faget, akkurat som svømmeknappen. Ungdommene selv tror ikke dette er noen god idé. De tviler på at noen egentlig vil ha dnene utmerkelsen. Kanskje Høyre skulle hørt på elevene. De vet hvordan hverdagen er og har muligens noen gode løsninger på belønningssystemer.
VG kommer i dag med nok en artikkel med velmenende råd om hva du bør gjøre om du mister jobben. Det meste har vi hørt før: vær offensiv, bruk nettverket osv.
Det er vel og bra og det funker til dels. Det viktigste er likevel som tidligere TV-personlighet Jarl Goli å tenke positivt. Det er lov å dvele litt ved skuffelsen når det først skjer. Det er sunt.
Jeg snakker av erfaring. Jeg jobber i media og i februar i år mistet jeg jobben. Det er utrolig surt og skuffende med en gang. Men tenk på alle mulighetene som åpner seg. Når du skal ut og se deg om etter ny jobb, tenk litt utenfor boksen. Tenk ikke bare på den bransjen/det yrket du allerede jobber i, det er kanskje en grunn til at det har gått galt akkurat der, så det kan være vanskelig der. Sett opp over en liste ov alt du kan/har gjort. Absolutt alt. De aller fleste har hatt jobber i andre bransjer enn det de har i dag. Vi driver med ting på fritiden vi kan trekke erfaringer fra. Vi har interesser som kan hjelpe oss videre. Det er ting du kan. Prøv å finne ut hvordan du kan sette sammen dette med den kompetansen du nå har. Det høres kanskje fåfengt ut, men prøv, det virker ganske bra.
Ta imot den hjelpen som blir tilbudt deg. De fleste arbeidsgivere tilbyr hjelp når de må si opp folk, ta imot den, du kan lære mye.
For meg var det delte følelser ved det å miste jobben. Det var rot i firmaet jeg jobbet i og jeg ønsket meg egentlig vekk. Likevel var det et hardt slag da jeg fikk beskjed om at jeg måtte slutte. Jeg vil ta avgjørelsen om å slutte selv. Likevel fortsatte jeg på jobb fordi jeg visste at jeg kom til å bli gal hvis jeg ikke gjorde det. Hva man velger å gjøre med akkurat det velger man selv, men mange har glede av å stå i jobben. De er fortsatt i arbeid og det er lettere å motivere seg for å fortsette. Like før oppsigelsestiden min var i ferd med å gå ut, fikk jeg tilbud om en jobb jeg hadde veldig lyst på. Men det var etter mange avslag. Husk at for hvert avslag er du nærmere et ja. Veldig få får jobb på første forsøk.
Det høres kanskje ut som en suksesshistorie fra min side. Jeg driver med noe jeg liker og er kvalifisert til. Jeg slapp å gå arbeidsledig. Jeg blir utfordret og er med å forme veien for jobben min mens jeg går den. Du tror kanskje jeg var i en lett bransje, men nei. Mediebransjen er ikke enkel. Kanskje en av de aller vanskeligste.
Det viktigste er uansett å tenke positivt. I dag er det ingen skam å miste jobben. Det er finanskrise og mange bedrifter sliter. Hvis du tror du kommer til å miste jobben, begynn å lete med en gang. Det er lettere før 50 andre fra samme bedrift skal søke jobb innenfor samme yrke som deg.
At krig har ettervirkninger for de som deltar er en kjent sak. For noen går det virkelig galt.
Dagbladet skriver i dag om amerikanske Anthony Marquez som tjente i Afghanistan, men måtte dra hjem etter en skade. Han ble tildelt Purple Heart-medaljen av tidligere president George W. Bush.
Den tidligere soldaten slet med grusomme mareritt og voldelige handlinger. Moren hans forsøkte å ta kontakt med det amerikanske forsvaret, men resultatet ble at sersjanten hans ringte tilbake og gjorde narr av han. Kort tid senere drepte Marquez for 30 gram marihuana. Han ble den frøste av ti Irak-veteraner fra samme brigade som ble drapsmenn, dømt for drapsforsøk eller medvirkning til drap.
Slike episoder har vi sett før, også med norske krigsveteraner.
Krig fører til ødeleggelser, det vet vi alle. Vi har blitt gode på å bygge opp land og krigsofre etter krig, men soldatene sliter vi fortsatt med. Det finnes behanding for dem, men er det nok? Om vi ikke gjør nok er risikoen for at de gjør fryktelige ting som følge av krigstraumer stor. Selv om vi kjemper noen andres krig må vi hjelpe dem som gjør det.
I dag kommenterer Morten Pedersen i Dagbladet om at toppsyklistene sutrer for mye. Han har helt rett. Det går ikke en dag uten at du hører en som klager på noe eller noen: “Han presset meg ut”, “han gjør ikke som jeg vil” eller “jeg fikk feil informasjon”. Det høres ut som sandkassekrangling spør du meg, bare at her er ikke temaene bøtter og spader.
De deltar i det som sies å være en av verdens tøffeste idrettskonkurranser, og så hører vi så mye syting og klaging. Det går rett igjennom hodet mitt, jeg gidder ikke høre på lenger en gang. Skal du være en tøff idrettsutøver må du tåle tøffe tak. Skulle likt å høre håndballspillere klage på at noen finter dem ut og mener de er usportslige av den grunn… Uten sammenligning for øvrig.
Selv har jeg egentlig ikke helt skjønt hvorfor folk sitter pal i flere timer og ser på menn i tights som sykler. Det eneste som er interssant er hvs det skjer noe veldig uventet, som at de faller av. Det skjer jo noe. Tightsene er ikke særlig tiltrekkende så det kan jo ikkevære et incentiv for å se på. Jeg har bedre ting å gjøre enn å se på menn i tights som sykler rundt i en uendelig rekke av franske landsbyer, også klager de litt etterpå.
Forbrukerombudet har sendt en oppfordring til irske forbrukermyndigheter om å ta opp en rekke lovbrudd som de mener Ryanair begår. Det er Ryanairs mangelfulle prisinformasjon og kontaktopplysninger Forbrukerombudet mener 
er ulovlig.
Det er jo ikke akkurat første gang flyselskapet Ryanair får kjeft. De har en lang historie med merkelige avgifter og forslag til avgifter. Her er noen av dem:
De vil at folk skal stå på flyene. Nei, det er ikke bare det å få lov til å reise seg opp under flyturen, men faktisk stå hele tiden, akkurat som om du reiste med lokalbussen. Å jada, jeg hadde digget å måtte betale for å stå hele veien på en tre timers flytur.
En annen kreativ måte å tjene mer på er kreve at folk betaler for å gå på do. Hva hvis du faktisk virkelig må på do og ikke har mynter? Skal du gjøre i buksene da? Veldig behagelig for resten av passasjerene. Eller enda bedre, for en liten tid tilbake foreslo Ryanair å ta toalettene helt ut av flyene for å spare litt bensin. Jeg ville blitt virkelig glad for unger som spyr i kabinen og forledre ikke hadde mulighet til å bytte bleier på ungene sine, noe som igjen hadde fått resten av passasjerne til å kaste opp på grunn av lukten. Da vil jeg faktisk velge å betale litt mer for å slippe en slik situajson.
De tar også ekstra betalt for at du skal betale med kredittkort. Dette ble de dømt for i Tyskland, da det faktisk ikke finnes andre betalingsalternativer hos Ryanair. Det er denne typen betaling som gir selskapet de laveste administrasjonskostnadene, men det er vel ikke så nøye. Du må også betale for å sjekke inn på Ryanairs flygninger. Det koster dem mer å ha personell til å gjøre slikt enn å installere automater slik at passasjerne kan gjøre dette selv, og bare ha noen som tar imot bagasjen. Slik gjør flere andre selskaper det, med suksess, men det har vel ikke Ryanair tenkt på ennå.
De har også foreslått en fedmeavgift. Det er faktisk en av avgiftene de ikke innførte fordi det ville diskriminere en gruppe mennesker. Jeg er enig i den avgjørelsen, men så langt er dette en av de få forståelige avgiftene. Jo feitere folk er, jo høyere drivstoffkostnader får de. I tillegg tar de trolig opp mer plass enn en normalvektig person.
Et annet forslag er at du kan ta med deg så mye bagasje du vil på Ryanairs fly, så lenge du kan bære den ut til flyet selv. Jeg gjetter på at flyplassene digger hundrevis av passasjerer som går i områdene rundt flyene eller barn som forviller seg ut på rullebanen.
Pokker ta Ryanair. Jeg betaler gladelig litt mer for å få lov til å gå på do i løpet av flyturen og at noen bærer bagasjen inn på flyet for meg. Ryanair er på bærtur.
En fersk undersøkelse viser nå at amerikanere flest vil ha soldatene sine hjem fra Afghanistan og Irak . De er lei av krigene som begynner å synes meningsløs for de fleste, ikke bare amerikanerne.
Selv om Obama er i ferd med å trekke soldatene ut av Irak, støtter likevel mange krigføringen i Afghanistan, der antallet soldater øker.
Det er ikke så rart at folket vil ha sine soldater hjem. USA har opplevd sin blodigste måned noensinne i Afghanistan, og har i juli mistet 35 soldater.
Hvor lenge kan USA bli stående med soldater når de mangler støtte i folket? Trolig ganske lenge dessverre. I USA er det tradisjon for å ikke høre på folkets stemme i slike spørsmål. Det er lenge til neste valg også, og da blir det mindre viktig.
Hvis de imidlertid skulle ønske økt støtte i befolkningen må de begynne å jobbe mer aktivt med trening av soldater og politi, og trappe ned selve krigføringen. Kirgen begynner å synes meningsløs for mange etterhvert. Ingen fremgang, bare død og lidelse. Folk flest nå vil heller komme best mulig ut av finanskrisen. Kanskje tilbaketrekking vil frigjøre flere midler til å redde viktige deler av USAs industri? Det er vanskelig å vite.
Jeg tror USAs dager vil være talte i Afghanistan en dag, men det blir nok dessverre lenge til. Mange soldater gjør i dag en god jobb med å bygge opp landet igjen, men det tar tid og fremgangsmåten er nok ikke den beste. De må skaffe seg tillit i folket, som fortsatt er redde for bombene og våpnene til amerikanske og andre soldater.
© 2012 Heddas blogg · Proudly powered by WordPress & Green Park 2 by Cordobo.
Valid XHTML 1.0 Transitional | Valid CSS 3
