Årets Tour de France-vinner Alberto Contador langer nå ut mot tidligere lagkamerat Lance Armstrong. Han hevder at han
aldri har beundret han og heller aldri vil gjøre det. Jeg kan på et vis forstå Contador. De har syklet for samme lag og kjempet for den samme tittelen. Underveis har Armstrong blant annet kritisert Contador for sin taktikk. Poenget med et lag er at man skal jobbe sammen mot et felles mål. Begge kan ikke vinne Tour de France sammenlagt.
Det kan virke som om Armstrong tror han kan gjøre alt han vil fordi han har vunnet rittet syv ganger. Lance Armstrong er en stor idrettsmann, ingen tvil om det. Det faktum at han har kommet så sterkt tilbake etter kreftsykdom er beundringsverdig. Men han burde gitt seg på topp. Da var det triumfene han ville bli husket for, ikke sutringen i etterkant, fordi han ikke er på topp. Johan Olav Koss gjorde dette glimrende. Han ga seg etter å gjort rent bord på Lillehammer. Det er det vi alle husker.
Jeg forstår Armstrongs behov for å komme tilbake etter kreften, men på et tidspunkt er det på tide å gi seg. Hvorfor ikke på topp?
