Så har det skjedd igjen. Det går nesten ikke en sommer, eller vinter for den saks skyld, uten at idrettsutøvere blir
mistenkt og tatt for doping. Denne gangen har vi fått det i egne rekker. Riktignok bare mistanke, men etter det jeg skjønner er bevisene sterke. Han hevder seg selvsagt uskyldig.
Selv om Erik Tysse driver med en av verdens mest unyttige idretter er det ikke greit. I Norge rokker det ved den stoltheten om noen av våre utøvere får en slik mistanke på seg. Det eneste som duger for å være idrettsstjerne i Norge er beinhardt arbeid. Når de da vinner har vi oppriktig grunn til å være stolte av dem. Tysse er ikke en av våre største stjerner, men han har allerede blitt utpekt som juksemaker. Nordmenn jukser ikke i idrett. Veldig få som vi vet om iallefall.
Jeg husker ikke siste Tour de France som var fritt for dopingbeskyldinger. Denne gangen er det Alessandro Petacchi, en av Thor Hushovds argeste konkurrenter, som har testet positivt på noe han ikke burde ha i kroppen. Nå er uønsket i Oslo Grand Prix. Sikkert ikke det største rittet for ham, men likevel.
Alle er uskyldige til det motsatte er bevist, men jeg tror ikke de som får slike mistanker mot seg føler seg uskyldige frem til de eventuelt blir frikjent.
Hvorfor folk doper seg har jeg ennå ikke helt skjønt. Er du ikke god nok til å vinne så må du på ett eller annet tidspunkt innse det. Men kanskje er ønsket om seier og berømmelse så sterk at snarveien blir for fristende.
aldri har beundret han og heller aldri vil gjøre det. Jeg kan på et vis forstå Contador. De har syklet for samme lag og kjempet for den samme tittelen. Underveis har Armstrong blant annet kritisert Contador for sin taktikk. Poenget med et lag er at man skal jobbe sammen mot et felles mål. Begge kan ikke vinne Tour de France sammenlagt.